Kari Hag

Kari Hag, født Blakkisrud, har gjort mer enn de fleste for å få jenter interessert i matematikk. Da hun ble student i Trondheim i 1960, var jenteandelen innenfor realfagene minimal.

Selv var Hag aldri i tvil om at det var reallinjen ved Eidsvoll Landsgymnas hun skulle velge. Og hun var heldig. I klassen på 30 fikk hun selskap av ni andre jenter. Rektor ble rent himmelfallen da han første skoledag oppdaget den store jenteflokken. Egen skepsis la han heller ikke skjul på: Bare vent, neste år får dere fysikk, sa han truende, uten at noen lot seg skremme vekk. Den andre realklassen, som startet ved skolen dette året, hadde bare gutter. Jenteandelen var med andre ord ikke veldig stor.

Kari Hag takker foreldrene for støtten hun fikk i valg av utdanning. «Der skal du begynne,» sa faren alltid når de to gikk tur forbi bygdas landsgymnas. Foreldrene var ikke akademikere, i fellesskap drev de landhandel – der tall-kunnskap også kom godt med. 

Etter gymnaset dro Kari Hag til realfagsstudier ved Norges Lærerhøgskole, senere en del av NTNU i Trondheim. Hovedfaget (cand.real.-eksamen) tok hun ved Universitetet i Oslo i 1967 mens doktorgraden (Ph.D.) fikk hun ved University of Michigan i USA i 1972. Etterpå ble hun ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for matematiske fag ved NTNU. Der dreide forskningen hennes seg mye om geometrisk funksjonsteori. I 2001 ble hun professor ved NTNU med et særlig ansvar for lærerutdanning. 

I alle disse årene var hun opptatt av å fornye og forbedre lærerutdanningen, men samtidig engasjerte hun seg sterkt for likestilling. Hun ivret for flere kvinnelige ansatte og flere kvinnelige studenter. Gjennom mange år tok hun initiativ til en rekke jente-arrangementer, for å overbevise unge kvinner om at realfagene ved NTNU (NTH) var et bra sted å studere. Fra 1984 til 1986 var hun leder for NTHs likestillingsutvalg, hun var i tillegg første kvinnelige leder i Norsk Matematikkråd. 

Innenfor organisasjonen European Woman in Mathematics var også Hag blant de aktive. Å vise at kvinneandelen innenfor realfagene varierte sterkt fra land til land i Europa, var viktig for henne. De nordiske landene, som skåret høyt i generelle likestillingsspørsmål, kom dårlig ut av sammenligningen med bl.a. Italia og Spania på dette punktet.  

Da Kari Hag ble utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden i 2018, ble det vist til hennes store engasjement for jenter og matematikk, og betydningen dette engasjementet har hatt for realfagsmiljøene både i Norge, Norden og Europa.

Da hun selv fikk vite at St. Olavs Orden snart ble hennes, håpet hun intenst at tildelingen kunne skje på Kvinnedagen, 8. mars, i stedet ble begivenheten lagt til 23. april, til St. Georgsdagen. I miljøet rundt henne ble det samtidig humret om at Kari Hag trolig hadde kjempet mot flere drager enn St. Georg. 

Hag har også fått andre viktige utmerkelser: Bl.a. SINTEFS pris for fremragende pedagogisk virke (1989), NTNUs Likestillingspris (2000) samt Formidlingsprisen ved Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk (2000).

Det sies om Kari Hag at hun har vært glad i studentene sine og de har vært glad i henne.

Idun Reiten (f.1942) er en annen av de viktige kvinnelige realfagspionerene i Norge. I 1982 ble hun den første kvinnelige professor i matematikk ved Universitetet i Trondheim, og ble samtidig Nordens første kvinnelige professor i faget. I 1971 var hun den andre norske kvinnen som tok doktorgrad i matematikk, 69 år etter den aller første: Elizabeth Stephansen, som disputerte i Zürich i 1902, men aldri ble professor i faget. 

Reiten, som selv ble utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden i 2014, var en av dem som underskrev søknaden om St. Olavs Orden til Kari Hag. 

‍