Dori (Dorothea) Birgitte Moxness

Født i Trondheim. Hennes mor, Jenny Martine Mathilde Moxness, var gift med blikkenslager O. A. Moxness. 

Dori begynte i 1898 ved kjemilinjen ved Trondhjem Tekniske Læreranstalt (TTL) som en av de aller første kvinnene. Etter endt utdanning dro hun til Amerika, i 1902, hvor hun arbeidet ved flere statslaboratorier. Hun kom tilbake til Norge i 1909. Hun ble ansatt ved Statens kjemiske kontrollanstalt i Trondhjem. Så arbeidet hun et halvt år ved Norges landbrukshøyskole (Ås) og tre år ved Nesle´s melkefabrikks kjemiske laboratorium på Kapp, Toten. Hun kom tilbake til Trondheim i 1916 og ble assistent på Statens kontrollstasjon. 

‍

Etter hvert startet hun sin egen virksomhet i byen, en kjemisk-teknisk fabrikk med fokus på husholdningsvarer. Allerede da hun var i Amerika hadde hun begynt å arbeide med metoder for å fremstille tørrgjær. Hun eksperimenterte med dette fra 1915 frem til 1917. Da lyktes hun og ble den første til å fremstille tørrgjærtabletter i Europa. Produktet utmerket seg med sin svært lange holdbarhet. Det ble solgt over hele landet og til og med eksportert til Russland. Hun etablerte tørrgjærfabrikken «Holdbar». I 1918 var «Holdbar» registrert på Dori, i Nyveien 18 b. Rundt 1920 sto hun oppført som industridrivende fabrikkeierske (gjærfabrikk) og moren, som på dette tidspunkt hadde blitt enke, var medinnehaver. I 1920-årene kom en økonomisk nedtur.  Dori ble da etter hvert nødt til å selge sin fremstillingsmetode til De Norske Gjærfabrikker A/S, som videreførte hennes produkt.

Hun forsatte med å fremstilte bakepulver og vaniljesukker som ble solgt under merket «Økonom». Hun hadde et pussevann ved navn «Irod» som gjorde kobber og messing blankt, og hun laget et strømpelim som kunne lime igjen masker på finere stoff som silke og lin. 1922 endret hun navnet på foretaket til «Dori Moxness teknokemiske fabrikk». Det kan tyde på at hun strevde med å holde virksomheten oppe. I alle fall flyttet hun den flere ganger. I 1928 var Dori registrert i Fjordgata 27, fortsatt med en teknisk-kjemisk fabrikk. Fabrikken var ikke oppført blant bedrifter som annonserte, noe som tyder på at økonomien var slunken. I 1929 var hun 50 år, og Nidaros skrev fredag 5 juli:

«Dengang å studere kjemi var noe ganske anderledes usedvanlig for en dame enn det er i dag. (…) hennes innstilling ovenfor det kjemiske fag har hele tiden vært hvad man kan kalle utpreget kvinnelig.»

‍

Hvilken pionerinnsats Dori sto for, uttrykkes i historien om Karen Anker Bachke Ronæss 1913–1992, utdannet kjemiingeniør ved NTH, i 1936. Etter eksamen begynte hun ved Elgeseter Fabrikker A/S (Elfas), først som bestyrerinne, men så tok hun over hele driftsansvaret. Hun var med å utvikle produkter som puddinger, sauser, geleer, essenser, bakepulver, vaniljesukker, flaskelakk, skokrem og sprit i fast form, husholdningssåper og den berømte grønnsåpen som var en forretningshemmelighet! Karen ble gift, fikk tre barn, ble skilt og ga opp kjemiingeniørkarrieren, før hun siden ble bibliotekar på NTH. 

‍

Dorothea Birgitte Moxness giftet seg aldri, i likhet med andre foregangskvinner i kjemisk industri, som Liv Tessem, Turid Wik, Elisabeth Erikka Pedersen og Anne Lene Thorsen. Hun brukte sin tid og sine krefter for å holde foretakene i drift. Det synes ganske logisk at hun engasjerte seg aktivt for kvinnesaken i ulike organisasjoner. Hun holdt mange foredrag om kvinners stilling i samfunn og næringsliv. Hun var formann i Norges Selververvende Kvinners landsforbund og lokallaget N.K.K. Hun var med i Norges Yrkeskvinners Landsorbund (NYKL), hvor hun var æresmedlem.  Organisasjonen ble stiftet i 1931. Dori var med i det første styret til Yrkeskvinners Klubb (YKK) i Trondheim, der hun også var formann. Dessuten var hun medlem av Kvinnelig Handelstands forening og Høyrekvinners Klubb i Trondheim og sto i 1933 på Høyres liste til Stortingsvalget fra Trondheim.