Gudrun Dahle, gift Rønning

Til langt ut på 1960-tallet gikk hun under benevnelsen «Gudrun Trondhjemsfjord».

Hun vokste opp i Båhusgaten, sammen med sin mor, en eldre søster og to yngre brødre. 

Som 13-åring svømte Gudrun til Munkholmen, tur/retur. I 1934 ble hun hedret for sine svømmeferdigheter. Da fikk hun belønning, 200 kroner fra Carnegies Heltefond, fordi hun hadde reddet en gutt fra å drukne i Kyvannet. Gudrun dro til Stockholm i 1938 og arbeidet som hushjelp hos en som var trener i Linnea-bokseklubb.  Da fikk hun anledning til å drive svømmetrening.

Kanskje var Gudrun inspirert av Gertrude Ederle. Hun var en amerikansk svømmer som skrev historie 6. august 1926 ved å bli den første kvinnen til å svømme over Den engelske kanal, på 14 timer og 31 minutter. Hun slo herrenes rekord på 16 timer og 33 minutter. Ederles bragd markerte en milepæl i kampen for likestilling mellom kjønnene i idretten.

Gudrun svømte over Ålands hav, fra Mariehamn, utenfor Stockholm, til Åland, 3. august 1938. Hun brukte 13 timer. Dette ble det avisskriverier om, og gjetordene om hennes svømmebragd nådde Trondheim. Dagsposten ringte og spurte om hun ville delta på Svømmernes dag. Planen var at hun  skulle svømme fra Vanvikan til Skansen for å få blest om svømmestevnet.

Dette syntes Gudrun var en for liten utfordring, og det ble bestemt at hun skulle starte i Leksvik og svømme inn. I 1938, på sin 20 års dag, 17. august, svømte hun over Strindfjorden fra Leksvik til Djupvika. 

Planen var at hun skulle komme inn ved Skansen, og der var mange mennesker møtt opp for å ta imot henne. Det var beregnet at hun skulle svømme 30 kilometer. På grunn av reguleringen i elva og påfølgende strømmer, måtte hun ta en lengre rute. I løpet av 16 timer tilbakela hun opp mot 40 kilometer.  På grunn av sterk utadgående strøm i fjorden måtte hun etter hvert legge om kursen, mot Korsvika. Et stort publikum forflyttet seg fra Skansen og tok imot henne da hun endelig kom i land.

Gudrun drømte om å krysse Den engelske kanal, fra Dover til Calais.  

Hun var sikker på hun skulle slå tiden til den svenske svømmeren Sally Bauer som hadde svømt den på 15 timer og 22 minutter. Dette var i 1939, men da hun kom til Oslo, på vei, fikk hun vite at Kanalen var minelagt.

‍

Gudrun Dahle giftet seg og ble hetende Gudrun Dahle Rønning.

I januar 1942 brant Harmonien på Torvet i Trondheim. Da dukket hun opp med et spann med varm drikke til staute brannfolk, blant dem brannkonstabel Gunnar Rønning som hun var gift med. 

I 1953 bodde hun med familien i Valgrindveieien 8, på Tempe. Hun var da oppført som husmor.

I 1959 fikk Trondheim sin svømmehall, Sentralbadet. Der ble Gudrun noen år senere aktiv svømmeinstruktør for Vestbyen Idrettslag, et idrettslag med røtter i Ila og en sammenslåing av arbeideridrettsklubbene Vestbyens IL og Ørnulf i 1949. Hun instruerte også i det som i sin tid ble kalt handicap-svømming. På søndager i Sentralbadet og på Vanføreheimen. Gudrun lyktes godt med sitt frivillige arbeid som trener for funksjonshemmede. Hun bidro til at en av elevene trente seg frem til OL-nivå i Paralympics (før dette navnet ble etablert). Det var Birgith Reklev (gift Berg) som tok to juniorgull i 1960 i Roma, og bronse i seniorklassen i Tel Aviv i 1968.

‍

I 1985 hadde Arbeider Avisa en reportasje om Gudrun. Der sto det:

-I dag er Gudrun satt sterkt tilbake etter flere år med leddgikt. Men «Gudrun Trondhjemsfjord» har ikke latt seg knekke, pågangsmotet og det gode humøret har hun beholdt. På spørsmål når hun sist svømte, svarte hun: «Det var på Vanføreheimen for vel et år siden».