Marte Heian-Engdal

Da de første israelske granatene eksploderte over Gaza i oktober 2023, skulle Marte Heian-Engdal ha vært der. På sitt faste hotell, ved stranda, helt i nord. 

Hun hadde fått permisjon fra jobben som assisterende direktør ved NOREF, senter for internasjonal konfliktløsning, for å skrive bok om maten og kulturhistorien i den utsatte konfliktsonen. Baktanken ved å ta kjøkkenveien inn til vanlige folks hverdagsliv var at dette kunne åpne for en bedre forståelse og kontakt. Å etablere gode relasjoner på trygg grunn var også en del av planen. For en som bl.a. jobber med å tilrettelegge for dialog, er positive menneskelige relasjoner av avgjørende betydning. Hennes interesse for ulike mattradisjoner var uansett ekte og oppriktig nok. 

I september 2023 hadde Marte Heian-Engdal vært i Gaza, i oktober skulle tilbake, men først skulle hun bare ha høstferie sammen med de to barna i Oslo. Slik gikk det ikke.  

Heian-Engdals planlagte matbok fra Midtøsten er ennå ikke skrevet. I stedet har hun brukt tida til å svare på henvendelser fra media og andre instanser som vil ha hennes analyse av utviklingen i kampene, konfliktene og motsetningsforholdene mellom folkegruppene innerst i Middelhavet. Som forfatter av boka. «Israel – historie, politikk og samfunn», og en doktorgrad basert på studier i statlige arkiver både i Jerusalem og Washington, - samt en rekke opphold i Midtøsten, har hun samlet både erfaringer og kunnskap som gjør at hun vet mer enn de fleste om konfliktene: Hvordan de startet, hvordan verdenssamfunnet har reagert samt hvordan de ulike partene ser på hverandre i dag.

Interessen hennes for Israel-Palestina-konflikten oppsto gradvis mens hun studerte historie og statsvitenskap ved NTNU, i hjembyen Trondheim. Som student kom hun også i kontakt med Palestina-aktivist Venke Aarethun og Palestina-komiteen. Da to norske solidaritetsarbeidere brått trakk seg fra et planlagt opphold ved en flyktningeleir i Libanon, fikk Marte Heian og kjæresten tilbud om å reise i stedet. De sa ja uten å vite særlig mye om hva de gikk til. I 2005 flyttet de inn i flyktningeleiren Rashedieh, helt sør i landet, like ved grensa til Israel, for å bli i seks måneder. Der bodde de tett på fordrevne palestinskes flykninger i alle aldre, med alle slags historier og skjebner. Her fikk de leksjoner som loddet langt dypere enn de fleste pensumbøkene.

Sammen dro de to videre til nye studier, bl.a. ved University of St. Andrews i Skottland der hun tok sin mastergrad i Midtøsten-studier. Doktorgraden i internasjonal historie fullførte hun senere ved Universitetet i Oslo. Etterpå ble det jobb som seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio), før hun fikk jobben som assisterende direktør ved NOREF.

Marte Heian-Engdal blir ofte spurt om dagens verdenssituasjon, og hva hun tenker om framtida for planeten vår. Hun skjønnmaler ikke: 

De destruktive krefter virker i dag langt sterkere enn de positive. Antisemittismen og muslimfiendtligheten som krigen i Gaza har pisket opp i folkegrupper langt utenfor Midtøsten, bekymrer henne veldig. Mange ser dessuten ut til å foretrekke autoritære ledere. Verden går i en mer autoritær retning. Kompliserte spørsmål blir ofte besvart med enkle retoriske poeng og polemikk. Folk ser ut til å like det. 

Selv vil hun vil ikke gi opp, og hun advarer andre mot å gi opp.

Hun har også noen råd til dem som bekymre seg for framtida: Du behøver ikke ha et mål om å redde hele verden. Men alle kan gjøre noe for noen. Selv små håndstrekninger kan skape livsviktige streif av lykke i en ellers beksvart verden. 

Marte Heian-Engdals personlige motto kan kort oppsummeres slik:

«Det går ikke særlig bra, men vi gir oss ikke!»