Aasta Overvik

Hun var født i Åsen i Levanger som datter av en jernbanearbeider, Gunder Thomasen og sypiken Severine Edvardsdatter Høyem/Hojem. Hun ble bortsatt til gårdbrukerfamilien Hegge på Skogen gård i Åsen. På starten av1900-tallet var barnearbeid vanlig på gårdene. Trolig startet hun i arbeidslivet som 10-åring. I perioden 1916-18 var hun hushjelp hos Ivar og Martha Sandnes. I 1920 er hun registrert som innepike hos sekretæren i Kinaforbundet, Johannes Daasvand og hustru Othelia. Ekteparet hadde flyttet til Trondheim i 1913. Johannes ble leder for det nystartede Kinamisjonsforbundet allerede i 1905, og i Trondheim virket han som bibellærer og forkynner for forbundet. Det er stor sannsynlighet for at han hadde stor innflytelse på Aasta Overvik.

Hun bodde og drev et melk- og brødutsalg i 1. etasje i Korsgata 12. Utsalget åpnet hun 24 år gammel i 1923 og drev det i 45 år fram til 1968. Det var i 1968 at det daværende NTH (NTNU) og staten ekspropierte strøket.

På 1920-tallet var det mange lignende utsalg. I følge Sverresborg Trøndelag Folkemuseum var det  på det tidspunktet ca. 200 som handlet med «colonial og fedevarer». Mange av disse ble drevet av kvinner.

Ett av disse utsalgene som solgte melk lå der Skydsstasjonen er nå. Det melkeutsalget fikk melk fra Melhus Meieri. Ettersom Korsgata er nær nabo til Øvre Bakklandet 33, kan det tenkes at også Aasta fikk melken sin fra det samme meieriet. I flere tiår kom folk og kjøpte melk som de brakte med seg hjem i egne melkespann.

‍

Hennes melk- og brødutsalg ga barna i strøket en ekstra dimensjon vinterstid. Det var Brødfabrikken A/S som var leverandør for bakevarene hennes. Sjåføren var Arne Tellefsen, født i 1907, far til fiolinisten Arve. Han rygget brødbilen inn mot porten i nr. 12. Barna var klare når han skulle kjøre, for han lot barna broise. Bilen hans hadde nemlig broisevennlige støtfangere og Arne lot dem henge med. På grunn av broisevennligheten fikk Arne Tellefesen tilnavnet Snillisen.

‍

Aasta huskes som ei dame, lita, grå, bebrillet og med en livslang midtskillfrisyre med hale eller knute bak. Hun ble betegnet som en «mø», da hun var barnløs og ugift. Arne Waldemar Olsen forteller at det var Aastas utsalg som ble foretrukket av hans familie. «Snill var bare forbokstaven på henne. Hun var omsorgsfull og utstrålte kjærlighet», forteller han. Aasta var kjent som en gjestfri dame, som alltid tok i mot barn og voksne som besøkte henne, hjemme eller i butikken. 

Natt til 1. nyttårsdag i 1966 døde en trebarnsfar i nabohuset. Det ble lagt ut liste i brødbutikken til Aasta, der folk kunne tegne seg solidarisk på og gi 10-15 kroner til enka og de tre mindreårige barna. 

Hun var i alle år engasjert i Norsk Luthers Misjonssamband og var aktiv i Blå Kors.

Aasta Overvik var glad i alt og alle. I vinduet i 1. etasje hadde hun små kaktuser som ble foret jevnlig med en sukkerbit lagt på toppen. Man kunne se sukkerbiten minske, men Aasta var ikke grådig på sukkerbitene og det kom stadig nye, fortelles det.

‍

Da hun var 69 år, flyttet hun til St. Jørgens hus, og da hun fylte 70 år, fikk hun en avisnotis om sin runde dag. Aasta døde i 1971, samme dato som hun ble født. Hun fikk tre år som pensjonist etter nærmere 60 år i arbeidslivet. Hun var en hverdagshelt som har fått for lite oppmerksomhet for det hun presterte i livet med sin styrke og utholdenhet. 45 år som privat næringsdrivende! I likhet med mange andre burde hun fått en medalje.

‍